Det er vel få ting som er gjevere å kunne si til folk at man har vært på toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest! Denne drømmen er det nok mange som bærer med seg og som de ønsker å gjennomføre, men dette er overhodet ingen tur som hvem som helst legger avgårde på.

Annonse

Verdens høyeste fjell altså, og det måler solide 8848 meter i følge Wikipedia. Det er høyt. Det er veldig, veldig høyt. Vi snakker her om en strekning på nesten 9 kilometer – rett til værs! Det er en usannsynlig voksen høyde på et fjell, og det er ingen tilfeldighet at det er så mange mennesker som har omkommet på denne klatreturen.

Litt historikk

Som kjent ble verdens høyeste fjell for første gang beseiret den 29. mai 1953, og da var det Sir Edmund Hillary og Tenzing Norgay som nådde toppen. Klatreruten deres mot toppen gikk etter Sørøstryggen, og man kan vel knapt tenke seg lettelsen da de sto på toppen!

Ekspedisjonen hadde totalt 14 medlemmer og det var Lord Hunt som ledet denne. Men tro ikke at dette var alle: man hadde naturligvis en hel haug med sherpaer, totalt 35 i tallet, samt mange hundre bærere som sørget for at ekspedisjonens saker og ting ble fraktet fra Katmandu til leiren ved fjellfoten i Nepal.

Underveis på denne første turen hadde ekspedisjonen lett etter og funnet utstyr fra en tidligere sveitsisk ekspedisjon, og deriblant fire gassflasker.

Alvorlige ulykker

Som sagt er turen langt i fra risikofri og det har vært flere alvorlige ulykker på det majestetiske fjellet. Totalt sett har over 200 mennesker dødd på Mount Everest i ulike klatreulukker, men i 2014 skjedde det noe som rørte ved en hel verden – og spesielt klatremiljøet. Den 18. april 2014 gikk det et stort snøskred ved Everest Base Camp og dette resulterte i at hele 16 nepalske fjellførere omkom. I løpet av de to første dagene klarte man å finne 13 av de døde, og søket etter de resterende 3 fjellførerne ble avsluttet. Grunnen til dette var at letemannskapene var utsatt for både farer og vanskeligheter.

I etterkant reagerte endel sherpaer på at de omkomnes familier fikk en lav erstatning/kompensasjon fra myndigheten, og dette igjen førte til at sherpaene ikke foretok flere turer den sesongen.

Har mistet glansen, mener noen

Det er flere klatrere som mener at turen opp til Everest har mistet en stor grad av glansen sin etter at man har kommersialisert klatringen. Sønnen til Tenzing Norgay, som altså var førstemann opp på fjellet sammen med Edmund Hillary, sa allerede i 2003 at det nå var helt vanlig å se rike og spenningssøkende mennesker totalt uten klatreerfaring på toppen av verdens høyeste fjell.

Han kom i tillegg med endel knallharde karakteristikker om disse personene:

«En må fortsatt klatre fjellet med egne føtter. Men ånden av eventyrreise er ikke der lenger. Den er tapt. Det finnes klatrere som har ingen anelse om hvordan man skal sette på seg stegjern. De klatrer fordi de har betalt $65,000, og det setter livet til andre i fare.»

Også klatreren Reinhold Messner fra Italia, den første til å bestige Mount Everest alene og uten gassflasker, er ikke nådig i sitt syn på de som egentlig ikke er fjellklatrere men som allikevel ‘betaler’ seg opp på toppen:

Du kunne dø under en hvilken som helst bestigning, og det betød at du var ansvarlig for deg sjøl. Vi var virkelige fjellklatrere: forsiktige, årvåkne og til og med redde. Fjellklatring var ikke en måte å lære hvor store vi var. Vi lærte hvor lett vi kunne knuses, hvor svake og hvor redde vi er. Dette kan en bare finne ut av hvis en utsetter seg for en høy grad av fare. Jeg har alltid sagt at et fjell uten fare, er ikke et fjell. (…) fjellklatring har blitt forvandlet til turisme og show. Disse kommersielle turene til Everest, de er fortsatt farlige. Men fjellførerne og organisatorene sier til sine kunder: «ikke bekymre deg, alt er organisert.» Klatreruten blir preparert av hundrevis av [nepalere som er etniske] sherpaer. Ekstra oksygen er tilgjengelig i alle leirene, helt opp til toppen. Matlaging og klargjøring av seng ordnes av andre. Kundene føler seg trygge og bryr seg ikke om risikoene.