Klatret Mount Everest to ganger på en uke!

Kilian Jornet Mount Everest

Kilian Jornet klatret Mount Everest to ganger på én uke – uten ekstra oksygen og faste tau.

‘Det er ganske høyt’, forteller en løper som klatret Mount Everest to ganger på én uke!

‘Norske’ Kilian Jornet klatret uten faste tau og oksygen og ble syk under den første oppstigningen, men han er helt avslappet i forhold til sine bragder.

48 timer etter å ha sust opp Mount Everest to ganger på en uke, fløy Kilian Jornet hjem til Norge, og i stedet for å sprette flasker og kollapse i seng, feiret han med å ta en løpetur med kjæresten og spise brød, salat og grønnsaker.

‘For å være helt ærlig så er jeg ikke noe særlig for feiringer’, fortalte ham til The Guardian. ‘Etter uker med ris og ingenting fersk var det fint å spise en salat. Jeg ville bare ha noe normalt.

Den neddempede feiringen er helt i tråd med den spartanske filosofien til spanjolen som klatret til toppen to ganger uten faste tau og ekstra oksygen i mai 2017.

Til tross for å ha blitt matforgiftet på den første bestigningene og besteget meget raskt den andre gangen er hans egne tanker om turene lakonisk.

Jeg var glad og trøtt, men når du er der oppe handler det stort sett om å konsentrere seg om øyeblikket og å tenke på hvordan man skal komme seg ned igjen. Følelsene treffer deg når du har kommet ned og det er da man er mest tilfreds. Everest er ganske høyt, og til og med store fjell ser små ut fra der oppe. Det er nokså tøft ettersom det er veldig lite oksygen, men bortsett fra det så er det er fjell som alle andre – men høyere.

Jornet, som vokse opp i Pyrineene i nordre Katalonia har klatret fra da hans foreldre tok ham med i fjellene da han var 18 måneder gammel.

Min kjærlighet til fjellene har alltid kommet fra dem. Jeg tipper de er glade over Everest. De kan se at jeg lever et liv som er fullendt og det er dét alle foreldre ønsker.

Storheten og friheten han kjente som barn har aldri forlatt ham, og årene med klatring, skigåring og langløp har lært ham utholdenhet, disiplin og kanskje like viktig: hvordan å takle frykt. Ikke engang magekraper og oppkast stoppet ham på den første bestigelsen av Everest og han sier at han aldri følte seg redd.

‘Jeg har brukt år på trening og forberedelser og det er akkurat dét som gjør deg klar når du er i utsatte situasjoner. Det aller viktigste er å forholde seg rolig slik at du tar de riktige avgjørelsene når du er i fjellet. Støter du på problemer må du forholde deg kald og ikke la følelsen ta overhånd. Dette lærer man etter år med øvelse, og på denne måten blir man ikke redd hvis man støter på dårlig vær eller andre problemer.

Han hadde egentlig ikke tenkt å ta to turer og ideen om å ta en til dukket opp da han returnerte til base camp.

‘Mens jeg gikk ned etter den første bestigningen tenkte jeg at jeg normalt sett henter meg inn ganske bra, og at om det var et vindu med godt vær så skulle jeg prøve en gang til. Man må gjøre så mye ut av det som mulig.

Jornets forsøk på å sette ny rekord for raskeste bestigning på noen av verdens mest kjente fjell har ført til at han også har klatret Mont Blanc og Matterhorn i Europa, Denali i Nord-Amerika og Aconcagua i Sør-Amerika. N

‘Jeg lever fra dag til dag og ser hvilke muligheter som dukker opp. Jeg prøver å gjøre litt av hvert: konkurranser, klatring, skikjøring osv. Variasjon passer meg og det handler om andre typer følelser og emosjoner.

Han sier at motivasjonen er enkel og veldig personlig: ‘Jeg gjør det fordi jeg liker det. Siden jeg var unge har fjellene alltid vært den plassen hvor jeg føler meg lykkeligst. Jeg liker å gjøre nye ting og å gjøre forskjellige ting som hjelper meg å bli bedre kjent med meg selv. Å gå opp de fjellene er en intern reise, og det dreier seg om å kjenne og vite hvor langt man kan pushe seg selv og hvordan man møter frykten som vi alle har.’

Jornet beskriver seg selv som en semi-nomade og en skeptiker til alt som handler om flagg, nasjoner og forestillingen om å være i ro.

‘Jeg har levd mesteparten av livet mitt i Frankrike og nå bor jeg i Norge, så hele opplegget med land, grenser og nasjonaliteter er ikke noe jeg forstår veldig godt.

Til tross for vandringen og utholdningen er det to frykter Jornet har som han ikke har beseiret: ‘Jeg liker ikke byer så godt, og jeg er ikke en strandperson heller. Fjell passer meg best.